De svømmende selskapsgrisene på Bahamas
En gang for mange år siden gikk noen sjøfolk i land på den Karibiske øya Exuma. De hadde med seg proviant. Den gangen var det dårlig med kjøleskap om bord på skip. Kjøtt holdt seg derfor best når det var levende. Ergo, grisene ble med i land. Så fikk de finne seg litt å spise i den grønne naturen. Etter en tid dro sjøfolkene atter ut på havet. Av en eller annen grunn ble noen av grisene akterutseilte. Opp gjennom årene er disse blitt til en helt liten stamme av små og særdeles selskapssyke griser.
Det bor ikke folk på den karibiske øya Exuma. Det bor griser. Bare griser, og mange av dem også. Selv om de i prinsippet ikke har vært tamme husdyr på et par-tre generasjoner, har disse grisene tidvis fått besøk av folk. Ikke jegere eller skyttere. Neida, disse grisene har lært seg at besøk av folk betyr mat. Er man gris, takker man aldri nei til en ekstra godbit. På den måten har disse skapningene holdt seg svært så tamme i forhold til mennesker.
På samme måte som vårt ordtak sier «Nød lærer naken kvinne å spinne», kan det synes som at «Sult lærer naken gris å svømme» har vært disse grisenes mantra. I alle fall har de blitt så tamme, at i sin iver etter en godbit har de lært at den som kommer først og er søtest får først mat. Nå er også griser de mest renslige og selskapssyke husdyr vi har. Ja faktisk er det disse som har et DNA nærmest vårt, rett etter apene. Hva gjelder trikiner og form på kjøttet er vel også griskjøtt nærmest menneskets. Men det blir bare ekkelt å tenke på. Derfor deler jeg noen videoer av de svømmende grisene på Bahamas:
Det var selve historien, nesten slik jeg beskrev den. Her kommer en heller privat:
Dennis Walsh har også laget sin egen lille opplevelsevideo, men på grunn av filmmusikken han la til, er lydsporet slettet av YouTube.
Uansett er filmsnutten ganske kul:
En liten reportasje til, sånn helt til slutt 🙂