Året er 1978 og verden aner ikke hva som venter!
Historien om RAP avhenger litt av hvem du sprø, men mitt første møte med stilen var på Hot News Records i Hegdehaugsveien i 1978. Da het det platesjappe, og det var 2 eller 3 som betød noe i Oslo.
Det av Innova Musikk i Karl Johan og Platebutikken på Grønland T-bane. Ja, faktisk lå den nede på T-banestasjonen, under bakken. Insiderne gikk på Grønland, mens feinschmeckerne dro til Hegdehaugsveien. Denne platesjappa hadde nemlig en ekspeditør, som visste og kunne alt.
…Og han visste om Curtis Blow:
For de aller fleste andre startet galskapen…
med et kvasi jazzband som het Sugerhill Gang:
Det rakk ikke blir 80-tallet…
før kantene ble skarpere og teksten satte tema:
Tiden gikk, og verden gikk ikke under 1/1 -2000…
og etterhvert ble rap amatørenes arena.
Ikke alle var like bra!
En stund ble det en Youtube-greie å snakke ned amatør-rappere:
...noe som bana vei for «Rap-battle»
En slags paralett til den tidligere BreakDancen –
Altså en måte ikkevoldelig måte å sette status på:
Noen gjorde det imidlertid veldig bra…
selv om ingen virkelig trodde det de så:
Og de drøyeste parodiene lå ikke langt etter i løypa…
Noen så dårlig at vi vet ikke om det var pranks eller avtalt spill:
Selvsagt klarte talentshowene å spore opp
de som var virkelig gode:
Ironisk nok fant de beste amatørene sine mentorer,
nettopp ved å gjøre stoffet til han ingen hadde tro på 10-15 eller 20 år føre:
Nemlig en veldig sint ung mann,
som gjorde det ingen trodde var mulig.
Han het det samme som en pose transjerte sjokoladekuler
og var både stolt, hvit og vanskelig: